Droner som kontrolleres av en pilot, benytter ofte en styrepinne (joystick) for menneske-maskin-grensesnitt. Disse består gjerne av en boks med en eller flere styrepinner, mange trykk-knapper og noen dreie-hjul.
Det finnes mange kommersielt tilgjengelige løsninger for profesjonell bruk, men spill-industrien har også flere gode løsninger, hvis det ikke er behov for vær-bestandighet (fuktsikring).
Vi valgte å designe vår egen styrepinne for bruk mot undervanns-droner, for da kunne vi skreddersy løsningen for best mulig kontroll på de funksjonene vi hadde behov for, i stedet for at pilotene måtte tilpasse seg en ferdig løsning.
Vi valgte å basere løsningen på kommersielt tilgjengelige elektronikk-kort for digitale og analoge input-systemer, siden dette allerede er tilgjengelig og støtter de fleste operativsystemer (Windows, OSX, Linux). Dermed slapp vi å begynne fra grunnen av med elektronikk-design og sparte vesentlig tid på utviklingen.
Den fysiske utformingen av kontroll-boksen baserte vi på følgende føringer: Den skulle være liten nok til å kunne holdes i hendene, men samtidig stor nok til å få plass til et tyvetalls knapper. Videre skulle den kunne stå stødig på et bord eller kunne legges på lårene når man sitter i en stol. Den skulle også ha plass til en tre-aksers styrepinne og minst ett vridbart hjul for å kontrollere bevegelser i høyden/dybden.
Utgangspunktet for designet ble derfor en boks, hvor sidene skrådde innover. På hver side la vi inn en utsparing for bedre grep for hendene og styrepinnen ble posisjonert slik at høyre tommel og pekefinger kunne ha kontroll ved håndholdt bruk (x-aksen, y-aksen og horisontal rotasjon).
På venstre side ble det plassert et vribart hjul for dybde-kontroll (z-aksen). Dette hjulet skulle kunne opereres av venstre tommel og fikk etter hvert riller for bedre grep. Vi valgte et potentiometer som hadde en tydelig midt-posisjon, slik at brukeren kunne kjenne tydelig når en var i midt-posisjonen, uten å måtte se ned.
De funksjonene som ofte blir brukt samtidig med fri flyvning, ble lagt på de skrå hjørnene i nærheten av hendene. Dermed kunne de opereres med pekefingrene, uten å måtte skifte grep.
De funksjonene som ikke brukes så ofte ble lagt oppå topplokket i flere grupper. Funksjoner som hører sammen, ble gruppert og fargelagt for lettere kontroll. Innbyrdes orientering av knappene ble også plassert slik at de representerte en logisk sammenheng.
Når designet var ferdig, produserte vi flere forskjellige størrelser av løsningen på 3D-printere. Disse fikk brukerne prøve i en tidlig fase av design-prosessen, slik at de fikk noe håndfast å forholde seg til i sine tilbakemeldinger. Basert på erfaringene med prototypene, valgte vi en mellom-størrelse som basis for detaljert design.
Funksjonelle versjoner av prototypene ble så sendt ut med pilotene på noen reelle oppdrag og etter noen fin-justeringer låste vi designet. Dette ble så satt ut til produksjon av en ekstern 3D-printer-leverandør, med bedre kapasitet og veldig nøyaktige printere. Deretter har vi stått for montering og kalibrering i vårt eget verksted.
Siste kommentarer